Ninakaa Tanzania!

Nå bor jeg plutselig i Afrika. Det er jo litt spesielt, men ganske fint så langt.

På grunn av uvær i Istanbul, ble hele reisen utsatt en dag. Etter en natt på Radisson Hotell ved Gardermoen, dro vi av gårde med Kilimanjaro som mål. Vi ankom omsider onsdag kveld, etter det som føltes som en veldig lang reise. Temperaturen var overraskende bra, 26°C og veldig behagelig. Heldigvis ble vi hentet av en fra KCMC, og kjørt helt til døra. Det var bekmørkt ute, men bare følelsen av den varme lufta gjennom bilvinduet og alle luktene var en opplevelse i seg selv. Stjernene må også nevnes, de var så tett i tett og så klare – et helt herlig syn.

Jeg tenker at bilder sier mer enn ord, så i hvert fall denne gangen blir det flest bilder!

Her er vi på plass i huset første kvelden, Henriette og Johanne har installert seg i sofaseksjonen og vi prøver å kose oss med det lille vi fant av lys.

  

Her er det fantastiske huset vårt! Det er enormt i forhold til mine forventninger. Vi er innlosjert på Doctors Compound, i tilknytning til KCMC; Kilimanjaro Christian Medical Center. Her bor alle internasjonale som jobber og er på praksis i området.

 

Vårt fantastiske hus sett fra veien. Vi bor altså i A6.

Første dagen tok vi turen til Moshi by, hvor vi handlet masse mat på Nakumatt (en svær butikk med ’vestlig’ standard). Vi skaffet oss også mobilt bredbånd, som ifølge damen bak disken var veldig enkelt å få til. Vi spurte igjen og igjen om forklaring, og hun så på oss som om dette burde vært klinkende klart. Her sitter Henriette, og klør seg i hodet - men vi fikk det til etter hvert! Men, dette er Afrika. Èn av seks fikk det ikke til å funke, og nå har tre av oss også mistet nettet. Uten at vi helt begriper hva som er galt. Det ordner seg vel til slutt!

Strømmen er noe ustabil her nede, og går gjerne etter kl 18 en gang, og blir borte til den kommer tilbake. Altså veldig varierende. Vi mister ikke motet av den grunn, med stearinlys og hodelykter går det stort sett greit!

Av aktivitetene det nok blir en del av her, er yoga høyt på lista. Flere av oss (spesielt Ulrika) er bevandret i yogaverdenen, og tre av oss gjorde plass til en yogamatte i bagasjen. Her er vi klare for første økt – Ulrika har med en Ashtanga-video som vi alle prøvde. Samtlige viste enorm dyktighet og pågangsmot, og flere holdt ut hele økten (som varte omtrent halvannen time). Hvis vi klarer å holde det gående hele oppholdet, kanskje vi kommer hjem i like spreke som Ulrika?

Vi opplever jo mye nytt og spennende disse første dagene – og det er lett å glemme. Å skrive dagbok og skrive ned alle inntrykk er en god idé, her ved Johanne som er godt i gang med å oppsummere hva vi har opplevd så langt.

Vi ser dessverre ikke fjellet fra huset, men på både på veien ut fra compound og rundt ved sjukehuset kan vi se Kilimanjaro. På morgenen ser man fjellet bra, men utover dagen virker det som skyene kommer og tar det. Her er i hvert fall toppen, så vidt! Skal nok få til et bedre bilde etter hvert.

 

Fremkomstmidlene i Tanzania er noe annerledes enn hjemme, for eksempel er vi her på vei til Moshi by i en Dala dala. Dette er en liten minibuss, som kjører rundt og plukker opp folk der de er og slipper dem av omtrent hvor de skulle ønske så lenge det er ved ruta. Det kostet oss hele 300 TSH per pers fra KCMC til byen, som tilsvarer ca 1 NOK. Fantastisk svett og herlig opplevelse og ta dala dala! Afrikansk musikk over høyttalerne, masse mennesker og humpete veier. Anbefales på det varmeste! 

Som resten av huset, er kjøkkenet veldig stort og deilig. Her er Michelle og Ulrika i gang med matlaging andre kvelden. Heldigvis for meg er det flere her som er glad i å lage mat!

 

Av alle ting, så har vi faktisk badekar i huset! Dette er det store badet, vi har i tillegg et toalett for seg. Som mye annet, er vannet her litt vanskelig å bli klok på. Til å begynne med hadde vi bare kaldt vann, men hushjelpen vår Mary forklarte hvor bryteren til varmtvannet er. Problemet er at når vi setter på varmtvannet blir det bare varmt vann! Det løser seg vel til slutt, så langt har det gått veldig fint med bare kaldt vann heldigvis.

Her bor jeg og Ulrika. Vi har det største rommet, riktignok det eneste uten speil, men heldigvis er det noe jeg bryr meg fint lite om. Men jeg setter stor pris på den store kommoden og ikke minst skrivebordet, som kan bli nyttig når jeg kommer i gang med bachelorskriving.

Lørdag tok vi i bruk den enorme hagen! Formiddagen ble tilbrakt i sola, med swahiliøving og planlegging av praksis og mål.

Temperaturen her nede er overraskende behagelig, men å sitte i sola over lengre tid blir ganske klamt. Da kommer det store fine treet vårt til nytte, og her har Henriette tatt en solpause for å kjøle ned kropp og sjel. Swahilipermen derimot tar vi aldri pause fra!

HOTSPRINGS

Søndag tok vi turen til Hotsprings, som ligger ca halvannen times kjøring fra der vi bor. Halve bilturen var ganske humpete og støvete på elendige veier, om det i det hele tatt kan kalles veier. Synet som møtte oss gjorde turen verdt det!

Michelle utforsker det nydelige stedet før hun hopper uti. Vannet var like innbydende som det ser ut som på bildet!

Her er apekatten vår, Ulrika, på veit uti for første gang. De andre jentene er nok litt tøffere enn meg, for alle slang seg uti fra tauet nesten uten å blunke!

Til å begynne med hadde vi hele stedet for oss selv, og vannet var så deilig og varmt. På bildet, øverst til høyre, kan man så vidt skimte den lille passasjen som førte videre til en annen liten ’bukt’. Strømmen var sterk, men verdt det. I andre enden åpnet det seg, og selv med trær rundt var det ingen skygge. Vannet var faktisk varmere! (Vi tok en del bilder innover med Henriettes undervannskamera, skal forsøke å få tak i noen av dem etter hvert)

 

 

Mat og drikke var heller ikke noe problem på dette stedet. I denne lille improvisoriske sjappa kjøpte vi oss en brus og lunsj. Utrolig sjarmerende liten sjappe, og selv om det satt mange menn bak der, var det åpenbart at kun én jobbet der, og han jobba hardt.

Til slutt har jeg slengt med et bilde av den herlig lunsjen vår. Vi må jo prøve litt lokale retter, og dette er en av dem. Chips og egg, ikke en åpenbart god kombinasjon i mitt hode. Men o så godt! ’Chips mayai’, som det heter, var en fantastisk matopplevelse!

Vi har ikke vært her lenge, men det føles som mange uker. På de få dagene har vi fått gjort ganske mye, og det føltes godt å få noen dager til å finne seg til rette før praksis. På fredag la vi en plan for praksisperioden, og ble enige om seks uker på sjukehuset og fire uker på klinikk. Vi går to og to sammen og skal rotere på ulike avdelinger. Jeg skal gå sammen med Siri, og våre uker ut ser slik ut:

To uker på pediatri 3: neonatal, hvor vi skal være sammen med de premature og sjuke babyene. Deretter skal jeg to uker på labour ward, altså fødsler. Og til slutt er det to uker på pediatri 2, hvor det ligger barn fra 1måned til 14år.

Vi går noen spennende uker i møte, men jeg kan ikke for å grue meg noe. Praksis startet mandag, og etter tre dager er jeg allerede litt overveldet og mett på inntrykk. Vi har blitt godt mottatt, men forskjellene er ganske store. Selv om både sykepleiere og leger her er utrolig dyktige, kommer man jo ikke så langt når de økonomiske ressursene ikke strekker til. Så snart det første sjokket har lagt seg, skal jeg forsøke og fortelle mer om hva vi opplever.

Håper alt er bra med alle hjemme, og at dere ikke fryser altfor mye. Sender dere varme tanker herifra, så gir jeg litt lyd igjen etter hvert!